Mat-Mat-Mat

Sist uke var jeg utrolig sulten. Spiste hele tiden, alt jeg kom over. Og det har (heldigvis) gitt resultater. Jeg er ikke så sulten lenger og vekten har kommet opp på passe treningsnivå.

Sist uke begynte også treningen igjen for Hawaii. Jeg har hatt store motivasjonsproblemer for å trene inn i en årstid hvor det blir mørkere og mørkere, kaldere og kaldere og våtere og våtere. Men når jeg først kom meg på sykkelen gikk det lett, og jeg kom fort inn i meditasjonstilstanden hvor timene og tankene bare flyter.

I lunsjen i dag fikk jeg igjen "Hva er det jeg driver med" følelsen. Skulle svømme i lunsjen, så jeg dro ned til sjøen, tok på meg våtrdaketn, stilte meg klar til starstup og stirret ned i det mørke vannet. Der sto jeg. Lenge. Gruet meg til å treffe vannflaten og kjenne det (kalde) vannet piple inn i drakten.

Vel, jeg kom meg uti, og hadde en flott svømmeøkt i blikkstille vann og en sol som tittet frem innimellom.

I og med at treningen har kommet i gang igjen, så betyr det at jeg har hatt mange rolige uker. I går var jeg ute å kjøret løpeintervaller på terskel. Det er 5-6 uker siden sist. Og det merkes. Farten hadde fallt med 10-15 sek pr km, og det er mye. Jeg vil tro det tar 3-4 uker å få den opp igjen. Det er lang tid, og en liten tankevekker på hvor fort man mister topp-end hastigheten.